Categories
Uncategorized

Genocide and kidnapped Armenian women

http://www.orientalistica.it/wp-content/uploads/2013/04/213.jpg

[youtube=http://youtube.com/watch?v=O2zfv5x41cQ]

Karen Jeppe (1876–1935) was a Danish missionary and social worker, known for her work aid worker with Ottoman Armenian refugees and survivals of the Armenian Genocide, mainly widows and orphans, from 1903 until her death in Syria in 1935.

She was a member of Johannes Lepsius’s Deutsch Orient-Mission (German Orient Mission) and assumed responsibility (in 1903) for the Armenian children in the Millet Khan German Refugee Orphanage after the 1895 Urfa massacres.

A tragic side-issue of the Armenian genocide of 1915 and 1916, was the imprisonment of women and children in Turkish and Kurd harems, a fate which overtook probably a full 200,000 women and children.

In 1922 the “League of Nations” granted the first money to the liberation of women and children, and Karen Jeppe started working. This is a documentary film about the liberation of women in the desert of Der Zor. Filmed in 1926.

To Karen Jeppe the economic support from the League of Nations meant that she could start work on liberating the deported women. Together with her faithful helpmate Misak she created rescue stations during 1922 and 23, and a number of search stations.

Both were geographically spread out, and the rumour of a way to rescue had the effect that many women and children fled and sought refuge in these small stations, from where they were later taken to Aleppo. Other women were simply bought off their Arab owners.

One big problem was that many women had had children by their new owners, and found it difficult to leave them. Karen Jeppe has described how some of these men came to Aleppo to fetch their children, considered in fact the property of the man. In most cases they had to yield the child to the father, in other cases they succeeded in buying the child, and there were cases too when the mother chose to follow the man so as not to lose her child.

They succeeded in freeing ab.2000 women and children. In connection with work in the League of Nations offices were also created, which were to try to bring families together that had been dispersed during the war. 80% were lucky and found one or more relatives alive.

Becoming someone else … Genocide and kidnapped Armenian women

The Danish Peace Academy: Lous, Eva: Karen Jeppe

Karen Jeppe – den glemte heltinde – Folkedrab.dk

Karen Jeppe

Becoming someone else…

Genocide and kidnapped Armenian women. – See more at: http://www.genocide-museum.am/eng/online_exhibition_2.php#sthash.IiwkBGYi.dpuf

Becoming someone else…

Genocide and kidnapped Armenian women. – See more at: http://www.genocide-museum.am/eng/online_exhibition_2.php#sthash.IiwkBGYi.dpuf

Becoming someone else…

Genocide and kidnapped Armenian women. – See more at: http://www.genocide-museum.am/eng/online_exhibition_2.php#sthash.IiwkBGYi.dpuf

Categories
Uncategorized

Wake up, people :-)

Categories
Uncategorized

Portasar or Gobekli Tepe?

Portasar is the old name of what is now called Gobekle Tepe, which is a direct translation of Armenian “Portasar” ,which means Mountain Navel. When ancient Armenians built Portasar about 12,000 years ago there was already some kind of level of sophisticated organization which was surely required to accomplish such a massive undertaken for its time period.

Portasar or Gobekli Tepe? Gobekle Tepe is a direct translation of Armenian “Portasar”

Categories
Uncategorized

Vi har hver og en av oss et valg

78c93-screenshot2012-04-09at6-52-59pm

13982-phrygian

555108_210203065830746_965144257_n

[youtube=http://youtube.com/watch?v=PQtRXqBQETA]

Vi lever i en verden med krig, sult, urett og forurensning. Viktige kjennetegn ved samfunnet som vi har i dag er blant annet privatisering, konkurranse, ekspansjon, frie markeder, profitt og stadig større konserner; på mange måten oppskriften til sosialdarwenisme, nyliberalisme eller hyperkapitalisme, hvor det er den sterkeste som overlever. 

Samtidig som det blir argumentert for et fritt marked og demokrati, samles all makt hos en elite som kan lede resten av verden. De store konsernene styrker sin makt og de rike blir rikere, mens de fattige blir fattigere. En elite trumfer igjennom ved hjelp av stat, politi og militær, media, religion og nasjonalisme, som skiller oss ad og fremmedgjør oss for hverandre.

Amerikanerne har tatt oss alle på kornet når de har “in God we trust” på dollaren sin – for hvilken Gud er det? “Ingen kan tjene to herrer”, sier Jesus. “Han vil hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon” (Matt 6,24).

I vår verden dør det 40.000 barn hver dag. De er alle barn skapt i Guds bilde. Mange av dem kunne vært reddet med enkle midler, hvis vår økonomiske og politiske vilje var tilstede. Pengestrømmen fra sør til nord er mye større enn fra nord til sør, og vi er i ferd med å ødelegge den jorda vi bor på. Vi, som ble skapt som gartnere og satt til å passe og dyrke verdenshagen.

Saken er den at vårt, menneskenes, jag etter makt og rikdom i mange århundrer har tatt livet av mennesker i andre deler av verden. Direkte, gjennom kriger og erobringer. Indirekte, gjennom utbytting, slavehandel, politisk innblanding.

Rettferdighet, demokrati og fred, for ikke å nevne solidaritet, nestekjærlighet og empati, eller frihet under ansvar, er idealer vi alle kjenner. Flere av dem har generasjonene før oss kjempet for. Det har vært blodige slag og flere har ofret sine liv. 

Noen av idealene har nådd et høyere stadium enn andre. Noen står sterkere i dag enn tidligere. Noen står sterkere i en kultur enn i en annen. Men vi bør alle etterstrebe dem, ettersom menneske bør forsøke å utvikle seg den rette vei, til et mer harmonisk samfunn og en fredeligere sivilisasjon. Vi må kjempe for å beholde det såkalte menneskelige ved oss.

Vi trenger hverandres kjærlighet for å overleve. Vi er sosiale vesener og er gjensidig avhengig av hverandre. Et menneske isolert fra andre mennesker vil til slutt oppgi livet og gå inn i oss selv, en nedbrytende prosess. dette på grunn av at det er relasjonen mellom oss som gjør oss til mennesker og som får oss til å ville leve. 

Vi er lys som stammer fra samme lyskilde og er her for å spre lys – sivilisasjon, noe som ble skrevet ned siden vi begynte å skrive og som er nedfelt i vår sivilisasjon fra første dag. Vi har så lenge vi har levd hatt kunnskap om hvilke plikter vi har og hvilken vei vi må gå for å kunne leve i harmoni med naturen og med hverandre. 

Det sumeriske me, eller mesh, som vil si dekreter om hvordan menneskene må innordne seg her på planeten Jorden, den egyptiske gudinnen Maat og hennes kamp mot Isfet, det kinesisk mu, også kjent som wu, det indo-iranske mazda, eller medha, som betyr intelligens og visdom, samt mitra, som betyr pakt, avtale og lovnad, og som tilsvarer det som binder sammen og som skaper allianse, har alle advart oss. 

Men vi har et valg, og kan også spre mørke. Denne friheten mottok vi da vi forlot paradis hvor vi levde i pakt med det økologiske system vi alle er en del av og vandret ut fra vårt felles urhjem. 

Vi fikk bevissthet om vår plass og med dette mottok vi samtidig kunnskap som gjør at vi kan endre verden vi lever i og dermed bryte pakten mellom hverandre og med den økologiske helheten vi alle er en del av, med det guddommelige, det skapte. Men med frihet og kunnskap kom også ansvar. Vi må ta ansvar for hele skapelsen. 

Det var i det armenske høylandet, også kjent som sivilisasjonens vugge, at de første megalittiske bygningene ble reist, at jordbruk og husdyrhold utviklet seg under den neolittiske revolusjonen og at de ulike metallene, slik som bronse og jern, først ble oppdaget.

Göbekli Tepe, også kjent som Ekur, gudenes hage, paradis eller Portas-ar, som betyr navle på armensk, ble bygget i det armenske høylandet omkring 10.000 f.vt. Strukturene stammer ikke kun fra før man begynte å lage keramikk, metall og oppfant skriften og hjulet, men ble bygget før den neolittiske revolusjonen, som vil si før jordbruket og dyreholdet. 

På den tiden levde vi som jeger-samlere. Livet var fult av avgrøder. Det var ingen ledere, ingen mangel. Vi delte hva vi hadde, på både godt og vondt. Det var en gylden tid i sivilisasjonens barndom.

Før utgravningene begynte hadde et kompleks på et slikt nivå fra denne tiden blitt tenkt på som umulig. Det er ingen sammenlignbare monumentale komplekser fra denne tiden. Nevalı Çori er 500 år senere, dets T-formede pilarer langt mindre og dets helligdommer plassert inne i en landsby, mens Jeriko mangler artistisk fortrinn eller storskala skulpturer og Çatal höyük, som viser spredningen av den neolittiske revolusjonen inn i Europa via Balkan, er hele 2000 år yngre.

Men etter hvert som vi oppfant jordbruket og å temme dyr, lærte å utvinne metaller og å skrive, oppsto den private eiendom, arbeidsspesialisering og klasseskiller. Mens noen styrte og bestemte var det andre som måtte arbeide og slite. For som Bertold Brecht spør i sitt dikt “En lesende arbeiders spørsmål” – “Hvem bygde Theben med de sju portene?”

I bøkene står noen kongenavn, men var det kongene som slepte på murblokkene, eller var det arbeiderne som måtte slite for å oppfylle kongenes drømmer om storhet? Og hvor stor er vell dem som trenger andre for å få sine drømmer oppfylt?

Stedet mistet sin betydning og ble forlatt omkring 8000 f.vt. Jordbruket og dyreholdet brakte med seg nye realiteter for menneskene i området og symbolene på de T-formede pilarene mistet sin betydning. Men området ble ikke kun etterlatt. I stedet ble det begravd under 300-500 kubikkmeter med jord. Det er ukjent hvorfor, men det bevarte monumentene for ettertiden.

Armenerne er et folk med en meget lang historie og Armenia blir nevnt i mesopotamiske og egyptiske kilder som kan dateres tilbake til bronsealderen. Ar betyr ild, lys, belysning, sol, gjenkomst og fruktbarhet, det å skape eller guddommelig. Alt betegner lys, eller det belyst, som vil si frihet fra undertrykkelse og rettferdighet. Derfor den frygisk-armenske frigjøringslua.

I kontrast til dette opptrer “char” i den armenske liturgi i Badarak, deriblant i Hayr Mer/Fader vår, hvor formen “char-e” betyr “det/den onde”, slik som i fri oss fra det/den onde. Roten i dette ordet er laget av den negative prefiksen “ch”, som betyr “ikke” og ordet “ar”. Det vonde på armensk betyr med andre ord å ikke skape, eller å forårsake ødeleggelse og skade det som er skapt. Urgi på gresk betyr å skape eller produsere.

I legenden om syndefloden utsetter Enlil menneskeheten for tørke, sult og sykdom, men Enki ødelegger for sin halvbrors planer gjennom å lære Atrahasis hvordan han kunne konfrontere truslene. Hver gang ber Atrahasis befolkningen om å forlate dyrkingen av alle andre guder enn den som forårsaket det skjebnesvangre.

Den fjerde gangen samler Enlil gudene og får dem til å love ikke å fortelle menneskene om hans planer. Enki advarer ikke Atrahasis direkte, men snakker til ham i all hemmelighet via en sivvegg. Han instruerer Atrahasis om å bygge en båt for slik å kunne redde sin familie og andre levende vesener fra den kommende floden.

Etter den syvende dagen med flod slipper Atrahasis en svale, en ravn og en due fri for på den måten å finne land. Enlil, som skjønner at han har blitt lurt, blir forbanna og Enki blir bedt om å tre frem. Enki forklarer at Enlil er urettferdig når han straffer uskyldige og gudene tar tiltak for å sikre at menneskeheten ikke blir for mange i fremtiden.

Nå er vi over 7 milliarder, vi utsetter både vann og land for enorme ødeleggelser og går til krig mot hverandre. Kanskje bør vi gå inn i oss selv og finne ut hva det er vi egentlig holder på med før det blir for sent.

Categories
Uncategorized

Enkel visdom

I legenden om syndefloden utsetter Enlil menneskeheten for tørke, sult og sykdom, men Enki ødelegger for sin halvbrors planer gjennom å lære Atrahasis hvordan han kunne konfrontere truslene. Hver gang ber Atrahasis befolkningen om å forlate dyrkingen av alle andre guder enn den som forårsaket det skjebnesvangre.

Den fjerde gangen samler Enlil gudene og får dem til å love ikke å fortelle menneskene om hans planer. Enki advarer ikke Atrahasis direkte, men snakker til ham i all hemmelighet via en sivvegg. Han instruerer Atrahasis om å bygge en båt for slik å kunne redde sin familie og andre levende vesener fra den kommende floden.

Etter den syvende dagen med flod slipper Atrahasis en svale, en ravn og en due fri for på den måten å finne land. Enlil, som skjønner at han har blitt lurt, blir forbanna og Enki blir bedt om å tre frem. Enki forklarer at Enlil er urettferdig når han straffer uskyldige og gudene tar tiltak for å sikre at menneskeheten ikke blir for mange i fremtiden.

Nå er vi over 7 milliarder, vi utsetter både vann og land for enorme ødeleggelser og går til krig mot hverandre. Kanskje bør vi gå inn i oss selv og finne ut hva det er vi egentlig holder på med før det blir for sent.

Categories
Uncategorized

Det feminine og maskuline prinsipp

Armenske Hayk (Ha-ik), også kjent som Khaldi eller Haldi (Khal-di/Hal-di) og hinduistisk Kali (Kal-i), Shivas kone, følgesvenn og feminine prinsipp:

Kaldi, også kjent som Haldi eller Haik, ble portrettert som en mann med eller uten skjegg, stående på en løve. Han var krigerguden som kongene i Urartu (Ararat) ba til når de skulle til krig. Helligdommen bygget til ære for ham befant seg i Ardini (Ar-di-ni), også kjent som Mushasir, eller slangens utgangspunkt på assyrisk.

Grunnleggeren av staten Urartu, som blant annet inkluderte landet Nairi, som har blitt som beslektet eller identisk med Urartu, og Subartu, var Aramé, som samlet alle prinsedømmene i Det armenske høylandet og ga seg selv tittelen “Konge av konger”, som var den tradisjonelle tittelen på Urartus konger.

Navnet Armenia er det samme som Urartu. Tu tilsvarer menn/mann, slik at Urartu tilsvarer Urmen, eller Armen. Det er avledet fra navnet til Armenak eller Aram, som nedstammet i direkte linje fra den legendariske armenske patriarken og tippoldebarnet til Noa, Haik, som ifølge Moses fra Khoren beseiret den babylonske kongen Bel i 2492 f.vt.

Haik  etablerte seg i Ararat-regionen og kom til å bli stamfar til alle armenere. Hayer betyr far på armensk. Forskere som Carl Friedrich Lehmann-Haupt (1910) mente at folket i Urartu kalte seg selv khaldini, eller kaldeere, etter guden Khaldi.

Navnet Khaldi kom senere til blant annet å bli brukt om kaldeerne, som holdt til i Babylon, og deretter til å bli brukt om dagens assyrere. As og ar er det samme – Syria, som tidligere het Aram, har fått sitt navn fra Assyria.

Khaldi den tredje guden i en triade som også inkluderte stormguden Theispas av Kumenu og solguden Shivini (Shiv-ini), eller Artinis (Art-ini) av Tushpa. Han kone var guddinnen Arubani.

Shivini, som betyr soloppgang eller oppvåkning og som blir avbildet som en mann stående på knærne med soldisken i hendene, er den armenske solguden og hadde sitt tempel i byen Tushpa. Den assyriske guden Shamash er Shivinis motstykke.

Tordenguden Theispas, på hurrittisk kjent som Teshup, som også kunne være en krigsgud, av Kummanni, som betyr hellig gravkammer, ble ofte portrettert som en mann stående på en okse med tordenbolter i hendene. Byene Teyseba og Teishebaini er oppkalt etter Theispas. Hans assyriske motpart var Adad. Hans kone var guddinnen Huba, som på hurrittisk var kjent som Hebat.

Den armenske triaden tilsvarer den hinduistiske trimurti, hindutriaden til de primære aspektene av det guddommelige, hvor Brahmā blir ansett som skaperen, Vishnu som opprettholderen og Shiva som ødeleggeren eller transformatoren.

Innen shaivismen, som er den eldste av de fire hovedretningene innen hinduismen, blir Shiva, som blir ansett som guden for yoga og kunst, ansett for å være den høyeste av guddommene. Shaivismens tilhengere kalles shaivaer og også saivaer eller saivitter, og regner Shiva for å være den øverste guddommen, og de tror at Shiva er alt og i alt; skaperen, opprettholderen, ødeleggeren, opplyseren og skjuleren av alt som er.

Shiva blir ansett for å være en av de primære formene av det guddommelige, inkludert som en av de fem primære formene av det guddommelige innen Smarta tradisjonen, mens Kali, som ofte blir dyrkes i egen kraft, like gjerne blir ansett som konen til Shiva eller Shivas feminine aspekt.

Kali, som blir ansett som konen til Shiva, blir ofte portrettert stående eller dansende på Shivas kropp. Shiva er det maskuline aspekt, fredens makt, som er bortenfor skaperverket, mens Kali er det feminine aspekt og kraften som beveger seg i skaperverket og som må bruke det umanifesterte aspektet (Shiva) for å få fotfeste i skaperverket. De symboliserer ulike aspekter av det guddommelige.

Kali blir ansett for å være en av de tre viktigste guddinnene i hinduisk mytologi. Hun kan være nådeløs og ta liv, ofte med rask kompromissløs transformasjon av noe negativt til noe bedre som mål. Hun kan være snill og beskytte mennesker, men da under navnet Parvati. Hennes natur er å transformere kompromissløst, men samtidig med stor kjærlighet.

På noen bilder har Kali flere armer og har et kjede av kranier rundt halsen. Hun avbildes ofte med et bloddryppende hode i den ene hånden. Dette hodet tilhører Ravana, en svært ond demon. I en annen hånd holder hun en skål så blodet ikke drypper på jorden. Hver bloddråpe vil skape en ny Ravana og hun beskytter jorden mot dette samtidig som hun har kappet av hodet til Ravana.

Shiva danner et tantrisk par med Kali, som er  legemliggjørelsen av energi, dynamikk og den motiverende kraften bak all handling og eksistens i det materielle univers. Shiva er hennes transcenderende maskuline aspekt, som gir den guddommelige bakgrunnen til alt som eksisterer.

Både Kali og Shiva har flere former og Kali manifesterer seg i ulike guddinner, inkludert Shakti, Sati, Parvati, Uma, Durga (Parvata) og Chandika, mens Shiva manifesterer seg som Yogi Raj, Rudra og Natarajar. Shivas dans er lasya, den forsiktige formen for dans assosiert med verdens skapelse, og tandava, som er den voldelige og farlige dansen assosiert med ødeleggelsen av utmanende  verdensperspektiver og livsstiler.

Navnet Kali kommer fra kala, som betyr svart, tid og død, samt dødens hersker Shiva. Siden Shiva blir kalt Kala, den evige tid, betyr Kali også tid og død, som i tiden har kommet. Ulike hindu-kosmologier, samt tantrisk tro, dyrker Kali som den ultimate realiteten, eller Brahman, samt som Bhavatārini, som vil si universets forløser eller innfrier.

Categories
Uncategorized

The Resurrection

The Resurrection

“Yes, today I will celebrate a resurrection; my own.

Fresh from the emerald Earth I rise anew,

face lifted towards the shining sun,

and decide that Today is the Day I start thinking for myself.

No more belief in what is fed to me.
No more comforting dependence on anyone but myself.

No more tears over what I’ve lost.
No more fears of the unknown.

Yes, today I will celebrate a resurrection; my own.

Fresh from the emerald Earth I rise anew,

face lifted towards the shining sun,

and decide that Today is the Day I start believing in myself.

Instead of following, I choose to lead.
Instead of surviving, I choose to live.

Instead of laying down in defeat, I choose to stand and fight.
Instead of blind obedience, I choose intelligent defiance.

I need no savior to purchase my freedom.

I have always been Free.

The Promethean Flame of the Light Bringer burns in my heart.

The Masks of the Adversary, from age to age,

bring enlightenment and like this sun-filled Resurrection morning,

reveal the Truth of my origin and the Source of my rebellion.

Yes, today I will celebrate a resurrection; my own.

Fresh from the emerald Earth I rise anew,

face lifted towards the shining sun,

and decide that Today is the Day

I Become.”

Words: The Blyssful Witch

Image: sun, werol (Michal Mierzejewski)

Categories
Uncategorized

Mitt sanne meg – Sjur – Asshur

Mitt sanne meg – Sjur – Asshur (As-shur, ettersom As or ar er det samme, og som med Syria, som stammer fra Assyria, så uttales ikke det første leddet as, og h kan uttales som j, noe som fører til at Asshur blir til Sjur, eller Sha-ar).

Vi er alle guder eller representanter for dem, noe vi kan se gjennom vår historie og de ulike navnene på de ulike folkeslagene, og da som oftest dem i Sørvest Asia, hvor vår sivilisasjon har sin begynnelse blant arierne, også kjent som armenere, som taler proto-arisk, det første indo-europeiske språket, som har nær forbindelse til særlig gresk og sanskrit, men også til germansk, som stammer fra hurriere, eller hurmenere, som deretter ble til germanere.

Arierne utviklet seg videre i jernalderstaten Urartu, hvis språk er forbundet med hurrierne (sammen danner de den hurro-urartiske språkgruppen) og dernest til dagens armenere. Elementet tu i Urartu er assyrisk, men tilsvarer det samme som det indoeuropeiske men/man.

Det er fra Ararat i det armenske høylandet samtlige folkegrupper i vår sivilisasjonskrets, som primært inkluderer de som taler kaukasisk, indoeuropeisk og semittisk, men også land som Kina, og da primært gjennom gjennom kulturell spredning fremfor genetisk, selv om dette også er tilfelle. Ar betyr lys, skape, ild, sol …

Vi ble angrepet av våre slektninger, ulike folkeslag innen vår egen kulturkrets, som ødela, plyndret og drepte, men vi har overlevd den lange vinteren og nå som menneskeheten er ved å ødelegge for sin egen eksistens her i denne verden vil vi på nytt våkne opp, samle våre krefter og transformere verden, slik at den blir mer rettferdig, fredelig, demokratisk og bærekraftig slik at vi klarer den kommende krisen som vi står overfor.

Vår krigsgud er Khaldi, også kjent som Kali, mens vår solgud Shivini er kjent som Shiva. Ra har blitt oppkalt etter oss. Det er kun det at vårt alfabet ikke inkluderte vokaler, noe som betyr at vokaler og konsonanter, som er det meningsbærende elementet, kan skifte plass. Betydninger kan derfor være på to eller tre bokstaver, men blir satt sammen slik at et ord kan danne en komplisert mening.

Kali, en av de 3 høyeste Gudinnene i hinduisk mytologi, dyrkes ofte i egen kraft, men like gjerne som kona til Shiva eller Shivas feminine aspekt. Hun kan være nådeløs og ta liv, ofte med rask kompromissløs transformasjon av noe negativt til noe bedre som mål. Hun kan være snill og beskytte mennesker, men da under navnet Parvati. Hennes natur er å transformere kompromissløst, men samtidig med stor kjærlighet.

Kali blir ofte avbildet stående på Shiva. Dette blir ofte misforstått, men Shiva er her det maskuline aspekt av Gud som er bortenfor skaperverket, mens Kali er det feminine aspekt som beveger seg i skaperverket. Hun må bruke det umanifesterte aspektet (Shiva) for å få fotfeste i skaperverket. Vi, mennesker, må nå transformere verden i riktig retning.

Men husk at dere alle representerer guder og at det er opp til dere hva dere velger å gjøre. Ikke vent på hjelp fra oven – det er deres eget valg!   

Categories
Uncategorized

An interesting point

File:Vincent Nichols Liturgy of the Eucharist 2011-01-15.jpg

“Char” appears over a dozen times in Badarak, notably it is the last word of the Hayr Mer/Our Father (in the form “char-e” “from evil”). The root composition of this word is made up of the negative prefix “չ” “ch”, which means “not” and the word “ար” “ar” which means “to make, create.”

Thus, in Armenian, evil is to “not create,” literally to cause de-struction, unmaking what God the creator has made for, His and our eternal glory.

A church building, often simply called a church, is a building used for religious activities, particularly worship services. The term in its architectural sense is most often used by Christians to refer to their religious buildings but can be used by other religions.

Badarak, the Eastern Orthodox Eucharistic rite, is a form of public worship; ritual, a collection of formularies for public worship, a particular arrangement of services, a particular form or type of the Eucharistic service, and the service of the Eucharist, esp. this service (Divine Liturgy) in the Eastern Church.

Liturgy, Late Latin lītūrgia, from late Greek leitourgía Eucharist, lēitourgía public service, or lḗït, derivative of lāós, leṓs people (compare lay) + -ourgia –urgy. Lay means to cause, put or set while urgy means making, production of the thing specified by the initial element.

Church Armenian-Armenian Script

 

Categories
Uncategorized

Art Encyclopedia

Cave Painting, c. 15,000-10,000 BC, Lascaux, France

Archeologists have identified 4 basic types of Stone Age art, as follows: petroglyphs (cupules, rock carvings and engravings); pictographs (pictorial imagery, ideomorphs, ideograms or symbols), a category that includes cave painting and drawing; and prehistoric sculpture (including small totemic statuettes known as Venus Figurines, various forms of zoomorphic and therianthropic ivory carving, and relief sculptures); and megalithic art (petroforms or any other works associated with arrangements of stones). Works that are applied to an immoveable rock surface are classified as parietal art; works that are portable are classified as mobiliary art.

Not content with simply making tools, Homo sapiens and later modern man created a huge range of Stone Age art, beginning with primitive Acheulean culture petroglyphs – such as cupules and rock carvings – and ending in stunning works of prehistoric sculpture (like the venus figurines), and the beautiful Magdalenian era cave paintings of Altamira.

Stone Age artists used every sort of material they could find, ranging from rock-hard quartzite to softer stones like steatite, serpentine, sandstone and limestone, as well as mammoth ivory, reindeer antler, and animal bones. For colour, they used a range of red, yellow and brown ochres, manganese dioxide and charcoal.

Art of the later Neolithic period is exemplified by exquisite ceramics, magnificent early bronze and gold castings, and the monumental architecture of the pyramids, ziggurats and megalithic structures of Newgrange and Stonehenge. Brought to life thanks to the efforts of archeologists and paleoanthropologists, the art of prehistory remains an integral chapter in the evolution of man.

Prehistoric art is dominated by parietal rock art, such as cave painting and petroglyphs. Sculpture, being a portable form of art and thus more prone to destruction or loss, is less common, though no less significant in revealing the intellectual and artistic progress of the culture or artist involved. After all, plastic art is invariably more challenging and complex than two-dimensional arts such as drawing or painting.

Not surprisingly, therefore, as Stone Age tools improved in quality – from primitive all-purpose implements to highly specialized instruments with differing shapes, blades and weights – so did Stone Age art. Not surprisingly, therefore, the arrival of anatomically modern man, who replaced Neanderthal Man during the period (c.50-20,000 BCE), had a major impact on both tool culture and sculpture in the Upper Paleolithic era, notably during the Aurignacian, Gravettian and Magdalenian periods.

Characteristics

The earliest forms of prehistoric art are extremely primitive. The cupule, for instance – a mysterious type of Paleolithic cultural marking – amounts to no more than a hemispherical or cup-like scouring of the rock surface. The early sculptures known as the Venuses of Tan-Tan and Berekhat Ram, are such crude representations of humanoid shapes that some experts doubt whether they are works of art at all.

It is not until the Upper Paleolithic (from roughly 40,000 BCE onwards) that anatomically modern man produces recognizable carvings and pictures. Aurignacian culture, in particular, witnesses an explosion of rock art, including the cave murals at Chauvet, the Venus of Hohle Fels, the animal carvings of the Swabian Jura, the Venus of Kostenky, Aboriginal Rock Art from Australia, the Lion Man of Hohlenstein-Stadel and much more.

The later Gravettian and Magdalenian cultures gave birth to even more sophisticated versions of prehistoric art, notably the polychrome Dappled Horses of Pech-Merle and the sensational cave paintings at Lascaux and Altamira.

Dating of Prehistoric Art

A number of highly sophisticated techniques – such as radiometric testing and thermoluminescence – are now available to help establish the date of ancient artifacts from the Paleolithic era and later. However, dating of ancient art is not an exact science, and results are often dependent on tests performed on the ‘layer’ of earth and debris in which the artifact was lying, or – in the case of rock engraving – an analysis of the content and style of the markings. (Animal drawings using regular side-profiles, for instance, are typically older than those using three-quarter profiles.)

Art Encyclopedia

Visual Arts of Painting – Sculpture – Architecture

PAGE CONTENTS
What is Art?
World’s Greatest Painters
Best Modern Painters
Art History
News
Painting
Sculpture
Architecture
Irish Arts
World Art
Museums
Art Appreciation
Famous Paintings Analyzed

MOST POPULAR ARTICLES
Top 10 Most Expensive Paintings
See the world’s costliest pictures.
Best Artists of All Time
Who exactly are the 10 greatest painters and sculptors?
History of Art Timeline
All major arts events since the Iron Age – on one page!
Cave Painting
Amazing facts about Stone Age cave art.
Impressionism: A Complete Guide
The genius of Monet, Pissarro, Renoir, and others.
Jewellery Art – History and Techniques
The fascinating story of precious objects.
>>>>>> SEE MORE MOST POPULAR ARTICLES

TO FIND A SPECIFIC TOPIC, USE OUR EASY A-Z INDEX

arts education
“The BEST educational arts site on the web…”